fisker

tenker på hvordan det er å være en fisk og se opp fra under overflaten og opp mot overflaten. om fisken noensinne tenker på at ikke bare er det en hel verden der oppe, men at selve vannoverflaten er et slags tak. noen ganger går jeg bort til vannet og legger håndflaten mot vannoverflaten. tenker på det som en slags hilsen. det stod en gang i en murakami bok, at ikke engang fiskene kan høre at det regner.